Galdhøpiggen
Issue 3/  August 1999

Her starter de guidede turene til Galdhøpiggen
 
English version
 

Galdhøpiggen. For oss uinnvidde høres det nesten som et lite Mount Everest prosjekt, med behov for lange forberedelser og mye trening. Men så sitter jeg ved frokostbordet på Jotunheimen Fjellstue og overhører en samtale på nabobordet hvor fruen sier: "Jeg tror jeg tar en lett tur i dag, så jeg går til Galdhøpiggen!!??"  Jeg bestemmer meg for å ta turen opp til startpunktet for turene, Juvasshytta på ca. 1850 m.o.h. Hit går det bilvei, og jeg kan få med meg noen bilder av dette sagnomsuste fjellet. Bilveien opp var en 2-trinns bomvei. Først 20 kroner til en grunneier, og så 40 til en annen lenger oppe i fjellet. En blandet fornøyelse som krevde full konsentrasjon på en grusvei  med vaskebrettunderlag og utvaskede veikanter, men allikevel en flott opplevelse etterhvert som vi kom høyere opp i fjellheimen. Og høyere opp kommer du ikke på bilvei i Norge.  

Juvasshytta arrangerer turene, og en rask avklaring om at turen tar 6 timer, kombinert med 7 års aldersgrense, får meg til å ta beslutningen om å kutte ut Geiranger, og heller bruke dagen til å bli tindebestiger. Heldigvis hadde jeg gode marsjstøvler, en liten ryggsekk og en skyggelue i bilen, så utstyret holdt nesten mål. 

Turbeskrivelse 
Etter en kort orientering ved turstart, gikk vi 3/4t opp til kanten av Styggebreen. Turen startet i et nesten ørkenlignende område. Det var helt uten vegetasjon og dekket av småstein som gjorde at du måtte passe hvor du gikk. Før breen fikk vi prøvd snøen, til fornøyelse for barna, og som en utfordning for noen av oss som hadde dårlig fottøy (joggesko o.l).  Etter å ha ventet ved brekanten på at alle kom frem, fikk vi ny orientering, og ble bundet sammen i sikkerhetstau, for breer kan som kjent innholde skjulte sprekker. På turen over møtte vi bl.a. en gruppe på vei nedover igjen, samt endel enslige turgåere. Disse brøt de reglene vi nettopp var blitt innprentet: Aldri alene over breen, og alltid i tau! 

Vel fremme over ved foten av selve "piggen" lot vi tauen ligge, hvilte litt, og tok oss frem til toppen på egen hånd. Jeg selv oppfattet de steinete partiene som hovedutfordningen. Øverst var det snø. Og her gikk det i sakte tempo. 3 skritt og så en pause. Svette, pusting og hjertebank. Luften er vel egentlig tynnere her. Og forberedelsene var heller begrensede.  

Og så var vi endelig på toppen. For en utsikt!. Her er vi høyere enn noe annet sted i Norge og Nord-Europa. Hytten på toppen har doble priser, men 15 kroner for et lite saftglass var verdt hver krone. Alt må bæres opp, og det tar fjellførerne og ungdommer som betjener hytta seg av. 
 
 

  • Stolt tindebestiger, og flott oversikt over Jotunheimen
  • Stien over breen, sett fra toppen
  • Nærmere titt på fjellene syd for Galdhøpiggen 1
  • Enda flere fjell sydøst  for Galdhøpiggen
  • Fjellformasjon vest for Galdhøpiggen
  •  
    Nedturen gikk greit sålenge det var snøskråninger. Klatring i de steinete områdene krevde imidlertid skikkelig årvåkenhet. Det skulle ikke mye til for å falle eller trø feil her. På vei tilbake over breen så vi en reisdyrflokk i det fjerne. Og vel over kunne vi forlate tauene og ta oss resten av turen tilbake til hytten på egen hånd. 

    En fantastisk tur. Men husk stødige støvler, solbriller, solkrem, en vindjakke og lue (det kan blåse kaldt mot toppen, selv på en soldag). Og drikke og noe å bite bør du og ha med deg. Imidlertid kan du godt bruke noen kroner i hytta på toppen. De fortjener omsetning! 

    Takk til betjeningen på Juvasshytta, samt Petter Gudmundseth på Jotunheimen Fjellstue, som ordnet husrom til meg, og dermed åpnet muligheten for denne turen. 
     

    Tour description: 
    Galdhøpiggen is the highest mountain in Norway and in northern Europe. Situated  in Jotunheimen in the middle of Norway. For those of us not used to climbing high mountains, it seem just like a "Mount Everest light"-project, with excessive need for long time preparations. But during breakfast in Jotunheimen Fjellstue I heard a girl on the neighbour table talking about wanting an easy hike today. " I want to go to Galdhøpiggen", she told her friends. I decided driving the 17 km long mountain toll road to Juvasshytta at app. 1850 m. From here I would have excellent view towards the Galdhøpiggen top. At least I wanted to shoot some pictures for the "Fjordway"-project. 

    Today's guided tours are arranged by Juvasshytta, a large mountain hut built in the 1880's, being an ideal place to visit if you want to reach the mountain tops in Jotunheimen.  After consulting the staff about the guided tour, considering the 6 hour time estimate and 7 year age limit, I decided to be able to participate in the next group, starting at 11.30AM. Fortunately, I had good boots, a small rucksack and a cap in my car, making me nearly well equipped. 

    At 11.30 we met outside Juvasshytta, to get the necessary instructions. The trip to the top would take 3 hours. After 3/4 h. walk, we had to be tied together to cross part of the glacier "Styggebreen", and then "released" to enter the top on our own.  

    The first part of the tour went on a dry, sandy landscape, almost like a desert with lot of stone all around. There is no vegetation at 1850 m. After app. 20 min, we met the first snow, giving the children a good time, and those of us with bad shoes, wet feet and somewhat slippery conditions. And then we met the first large rock area. Later on, we met more of them, beeing  the main challenge of the tour (my own  opinion). 

    At the edge of the glacier "Styggebreen", we waited for everybody to arrive. Then we were tied together. Glaciers may have large, invisible cracks, beeing fatal for those falling into them. When tied together in a long rope with 3 m. distance between each person, we are able to help one another if  bad luck occurs. 

    Crossing the glacier was kind of easy, but we had to keep track with the speed of the leaders. On our way up, we met another group on their way down. And, we met som lonely souls walking alone. We had just been told how dangerous this was! 

    After a total of 2,5 hours walk (and rest), we started the climb towards the top. The rocks were larger here. Difficult to pass, demanding good, steady boots. And then, the last, snow covered 200 meters. Slow, 3 steps and rest, slippery, sweath, breathing, heartbeat. But there, 50 meters to go / climb: The Galdhøpiggen hut, selling soft drinks. 25 minutes from the ropes and the glacier, we arrived the top. Norwegians, englishmen, swedes, germans, 5 year old kids and nearly 70 year old tourist (guess). All of us did it. And what a view we got!! 
     
     

    Downhill the snowy parts were easy. The stone and rock paved were not easy. But we got down, beeing able to follow a flock of reindeers (caribou) while crossing the clacier. Finally, we were released  from the rope, to go from the edge of the glacier to Juvasshytta on our own. With sore feet and 40 pictures, some of them excellent! 

    A superb experience, but be prepared: Have steady, high boots, sunglasses, sun protection cream, a wind jacket, a cap (cold wind on the top, even on a sunny day), a binocular and camera! And bring some money. Things are double priced on the top, but it is worth every krone. 

    Fjordway tour 99, july 29 

     
     
     
    More from Fjordway: 
    Haugalandet.net  
    with Haugesund Today 
    Under construction: 
    This page is part of: 
    Fjord tour of july 1999 
     

    www.fjordway.com 
    (Preliminary version) 
    Presented by Eirik Hustvedt (c) 
    Mail us